Tænk så behagelig
å vandre rundt som en kujon
Og lev et vanlig liv
Førrelsk sæ i en illusjon
Frels de som frelses kan
Storhet kjenn ingen skam
Rød snø i fjellsian
Og nok ei løgn bli sannhet
Kjenn du det du å
Eller e det bærre æ som e motlaus
E det bærre æ som føl mæ rotlaus
Sannheta består
Men ingen tør å se på den som ækte
Det e enklere å lev i rein førrnektelse
En skitten ærlighet
Æ vil ikke se no mer
æ kjænn mæ allerede ussel
Æ ser harmlaus annerledshet
Der øyan dine ser en trussel
Når de e de vanlige som faktisk e farli
De e dæmmes sult som næra nøden
Ingen normale menn har skapt noe varig
Med sine glansbilda av døden
Kjenn du det du å
Eller e det bærre æ som e motlaus
E det bærre æ som føl mæ rotlaus
Sannheta består
Men ingen tør å se på den som ækte
Det e enklere å lev i rein førrnektelse
En skitten ærlighet
Kjenn du det du å
Eller e det bærre mæ igjænn som e sånn
E det bærre æ som føl mæ ensom
Sannheta består
Men alle e på leiting etter sjælefred
Og veien dit e brulagt med uærlighet
